Det sentrale i min kunstpraksis er å skape et integrert hverdagsliv; der de ulike daglige aktiviteter inngår som elementer i en overordnet og enhetlig livs- og kunstpraksis.
Kunsten er ikke separert fra det daglige livet, men en del av hverdagen, i den betydning at kunstarbeid og hverdagslige gjøremål ikke kan skilles, men er sidestilt og gjensidig påvirker hverandre.
Bak dette ligger et behov for å øke min egen oppmerksomhet om hva det vil si å være menneske; om hva som er min plass i naturens kretsløp, og å utforske det metafysiske, i stedet for det funksjonelle.
Å bevisstgjøre rutinepregede hverdagshandlinger er et arbeid som tydeliggjør våre vaner. Våre synlige og usynlige daglige vaner utgjør våre liv. Å rette min oppmerksomhet mot disse er en stille form for aktivisme, som bærer i seg en mulighet for utvikling og transformasjon.